Min historie

Hvor skal jeg begynne.. 

Jeg har alltid vrt ei super sosial og aktiv jente. men i 2014 sa det stopp for meg. 

Jeg kom hjem fra ferie og noen dager senere s vknet jeg opp av at jeg ikke fikk til puste. Jeg ringte 113 og fortalte at jeg ikke fikk til puste skikkelig og at jeg hadde smerter i brystet. Jeg fikk beskjed om komme meg ned p legevakten. Etter mte med leger og sykepleiere fikk jeg beskjed om at det var et angstanfall. Det var den jvligste flelsen jeg har kjent i kroppen min. Siden den dagen har jeg slit veldig med angstanfall og angst. 

Angst er en forferdelig ting, Angsten har vrt med stoppe meg for leve livet mitt som jeg vil! 

Jeg har flere ganger i uken angstanfall der det kjennes ut som jeg kveles og fr hjerteinfarkt. Pusten forsvinner, hjertet banker fortere enn noen gang og smerter i brystet kommer. 

Etter ha vrt borte fra jobb i snart 2 r s har jeg ogs ftt et snev av sosial angst. Jeg har flere ganger unngtt situasjoner der det kan vre mye folk. Jeg har angst for at angsten skal komme. Flere ganger blitt at jeg drar handler tidlig p morgenen og sent p kvelden da jeg veit det er mindre folk enn mitt p dagen. 

Kort forklart s har angsten vrt med stoppe meg i det meste av hverdagen min. 

Jeg savner den gamle meg!

Ca et r etter mitt frste angstanfall s begynte jeg kjenne veldig p utslitthet og trtthet. Jeg kunne g p butikken handle og nr jeg kom tilbake s mtte jeg legge meg for hvile. Jeg kjente p at kroppen min hadde "Influensa kropp" hele tiden. Hadde ofte flelsen av ha feber uten at jeg hadde feber. Klarte ikke gjre ting i flere timer lengre. Jeg mtte til slutt ha p vekkeklokke s jeg ikke sov for lenge. Kunne sove i 14-18 timer om ikke. Jeg nevnte dette ofte til legen synes det var merkelig at jeg ble s fort sliten for ting jeg aldri hadde blitt sliten av fr. Ting som ikke er vanlig bli sliten av. Jeg fikk beskjed om at dette hadde med angsten min gjre, s jeg slo meg til ro med at det var en sammenheng i det med angsten. Etter flere mneder s ble det liksom ikke no bedre og begynte prate mye om min utmattelse til min psykolog og fortalte at jeg viste at noe ikke var som det skulle vre med kroppen min. Jeg sa flere ganger at jeg trodde det var Me og flere rundt meg sa det samme. Til og med folk som selv levde med Me sa til meg at de trodde det var det. Min psykolog  tok fort kontakt med St.olav hospital og fikk i gang en prosess. Etter flere mnd med sykehus besk og lege besk s ble jeg endelig trodd og fikk beskjed om at jeg hadde Me. 

Det var bde en sorg og en lettelse av endelig f hvite hva som var galt med kroppen min.  Jeg synes det har vrt veldig tft og veldig vondt. Det vre 27 r ikke kunne vre i jobb og gjre det jeg har lyst til. Den vondeste er vel egentlig det ikke bli sett og forsttt. Har flere ganger ftt hre "Du ser ikke syk ut"  Nei, jeg ser ikke syk ut p utsiden men dere skulle bare vist hvordan jeg har det p innsiden. Jeg grter p innsiden fordi jeg har det s vondt! 

Jeg har bde vonde og gode dager. P de vonde dagene klarer jeg ikke engang og st opp av sengen. Jeg ligger der i mrket og vil bare sove. Kroppen min verker og hode mitt kjennes kjempe tungt ut. Ofte blir jeg veldig lyssky og fr vondt i hode av bare se p telefonen min. Jeg kan sove hele tiden. Jeg fler meg aldri helt uthvilt uansett hvor lenge jeg hviler. P de gode dagene mine s kommer jeg meg opp men jeg kjenner at jeg er sliten. Det skal ingenting til for at en god dag blir til en drlig dag. Bare om jeg er ute 1 time for lenge s er jeg tilbake i sengen. Og der kan jeg bli i flere dager. Det er veldig vanskelig godta den situasjonen jeg er i og mtte gi opp mye av det jeg har lyst til gjre. Det har ogs vrt veldig vanskelig for de rundt meg skjnne hvordan jeg egentlig har det. 

Me er en sykdom som er usynlig. 

Jeg har flt mye p at jeg ikke blir trodd og forsttt. Jeg har veldig ofte mtte avlyst avtaler fordi formen min er spass drlig. Og det er det dessverre ikke alle som forstr. 

Jeg kan ikke planlegge noen ting lengre. Jeg m ta dag for dag.

Jeg ligger sengeliggende idag med gardinene trekt for og macen er nesten helt svart. N m jeg hvile meg!

Ha en fin dag. 

LT


Frokost p sengen.

17 kommentarer

07.04.2016 kl.11:09

E bare s utrolig stolt av d flotte veitja mi <3 Du betyr alt for m, d e trist se at du slit snn <3

Kari Brdseng stoum

07.04.2016 kl.11:15

Godt skreve Linn Therese, hper det gr bra med deg, god bedring 🌹🌹💖

Trude Jermstad

07.04.2016 kl.11:45

Tft av deg skrive om eit spass srbart tema :-) Eit vanlegvis taushetsbelagt tema som med fordel kan f meir lys p seg :-) Mykje lukke til :-D

07.04.2016 kl.12:00

Kjenner igjen dette Linn. St p det blir bedre med rene😑

sykdommenME

12.04.2016 kl.19:39

Anonym: Takk <3

Espen

07.04.2016 kl.13:37

Flott blogg :)

Gleder meg til lese fortsettelsen

sykdommenME

12.04.2016 kl.19:39

Espen: Takk <3

Elsa

07.04.2016 kl.13:40

Bra skrevet.

Mange som kan kjenne seg igjen i dette.

Lykke til med bloggen <3

sykdommenME

12.04.2016 kl.19:40

Elsa: Takk for det Elsa :) Hper dette er med kan hjelpe noen! Klem <3

07.04.2016 kl.15:43

Flott blogg og veldig godt skrevet Linn😄🌹🌹

sykdommenME

12.04.2016 kl.19:41

Anonym: Takk <3

Lja

11.04.2016 kl.00:41

Hei :) Kjempefin blogg du har! Unner deg virkelig ikke angsten og MEn men samtidig virker du som ei sterk jente <3

Har noen sprsml og lurte p om hvis du har tid/ energi en dag om du kunne svart p de p mail til meg?

Jeg fler at jeg er litt i samme situasjon som deg, men samtidig s usikker.

Er 28 r og i snart 5 r har jeg slitt psykisk... N har jeg tilslutt endt opp med en ny diagnose hos psykolog og det kan nok stemme bra ift psyken. Den kan jeg jobbe med og leve bra med og forhpentligvis bli frisk av s det er jo kjempe bra.

Men der stopper jo ogs utredning ift ME da jeg har ftt beskjed om og forsttt det slik at alt Psykisk m utelukkes.

For 5 r siden nr det hele startet og frem til n har jeg vrt s uendelig sliten p en helt annen mte enn fr. Gjr jeg for mye ilpet av en dag er jeg helt ferdig samme kveld/ neste dag og da er bare sm hverdagslige ting en enormt stor pkjenning, er trtt, m ta pauser og ligger/ sitter mye. Hodet vil men kroppen streiker. Nr jeg skrev mye ilpet av en dag s betyr det betraktelig mindre enn jeg gjorde fr. Men mye til vre meg idag.

Hukommelse, bde langtid og korttid hvor ble den av? Fra vre flink til snakke for meg til bare prate surr. Er jeg for sliten m jeg hviske. Musklene blir kjempe svake. Pulsen lper lpsk. Flelsen av ha trent en skikkelig treningskt (uten ha gjort det). Influensa smerter. (Mye av dette kommer kun nr jeg er for sliten har gjort for mye). Svimmel... Lista er egentlig ganske lang. Fler jo ikke at jeg har s voldsomme smerter heller men slitsomt likevel.

Ftt beskjed om at dette skyldes det psykiske, prver sl meg til ro med det og tenker virkelig st p fremover. Vil jo bli frisk. Men samtidig s fler jeg at det her kanskje er to forskjellige ting. Er s forvirret og lei av ha det snn.

Dette ble langt og vet ikke helt hvor jeg vil med dette for kom jo ikke s mange sprsml. N er jeg sliten, men hvis du p en mte kjente deg igjen eller har noen gode rd s send gjerne mail :)

sykdommenME

12.04.2016 kl.19:37

Lja: Hei :) Jeg vil s gjerne svare deg. men du har ikke sendt med mail adressen din til meg. Hper du ser denne beskjeden og legger igjen din Mail s jeg kan kontakte deg.

Lja

13.04.2016 kl.05:17

Hei beklager det glemte jeg!

lindajanet87@gmail.com er den :)

Hissyfit

14.04.2016 kl.00:33

Jeg kjenner jeg blir litt redd nr jeg ser hva du skriver i forhold til ME.

Jeg sliter med utmattelse hver dag. Jeg kan ikke anstrenge meg uten bli skikkelig sliten. Jeg kan ikke st oppreist over lengre tid uten bli sliten svimle. Om jeg "anstrenger" meg ( kan vre s lite som stvsuge et rom) s er jeg ferdig dagen etter. Jeg har angst, depresjon og unnvikende personlighetssforstyrrelse, s hodet mitt fr aldri fred, og tenkte dette var sammenhengende med utmattelsen. Psykolog har heller ikke uttalt seg noe om ME, selv om jeg har forklart at jeg er mye trtt og sliten. Jeg fler jeg m sove hele tiden, men fler meg aldri uthvilt. Kjenner du deg igjen i dette, at det er noe jeg m ta opp med psykologen? :O

Er glad for se en blogg jeg kjenner meg igjen i. Jeg sliter ikke med panikk anfall, s jeg har veldig vondt av deg som m igjennom dette. Det hres utrolig skummelt ut! Jeg gleder meg til flere innlegg, for dette kan se ut som noe flge med p. God bedring er vel ikke det riktige si, men nsker deg alt vel <3

sykdommenME

15.04.2016 kl.08:43

Hissyfit: Hei :)
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her. Kanskje du skal fortelle din pyskolog og fastlege hvordan du har det og at du kanskje er redd for at det er ME? Det er dessverre snn noen ganger at man m ta tak i ting selv. Spr om du kan f en utredning? Hper du finner ut at det. For meg var det "godt" endelig f svar p hva som feilte meg.
Tusen takk for at du tar deg tid til lese og kommentere, det setter jeg stor pris p <3
Hper du fr en fin helg og fr den hjelpen du trenger <3 Klem

Hissyfit

22.04.2016 kl.20:35

Takk for svar, og beklager sent svar. Jeg gikk ut ifra at jeg ble varslet p mail nr du svarte, men det stemte jo ikke 😛 etter jeg leste innlegget ditt over, googler jeg symptomer ( jepp, selvdiagonisering p hyt niv 😂), og jeg kjenner meg igjen i s og si ALT! Jeg ser det er 4 "grader" ME, og de 2 mildeste er som beskrevet av min hverdag. S jeg skal definitivt ta dette opp med psykolog. Hvem utredet deg, og hvor ble du henvist for utredning? Jeg fler det er noe ta tak i her. Jeg har allerede 4 diagnoser, men fler ikke den utmattelsen har en sammenheng med de i forhold til "graden". Kan ikle g p butikken uten at jeg fler meg overkjrt i lpet av dagen eller dagen etter.

Skriv en ny kommentar

sykdommenME

sykdommenME

28, Trondheim

Linnnordskag@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits