Skulle ikke du vært på jobb?

Hvorfor skal det ikke være lov å legge ut bilder i sosiale media hvis man er syk? 

Så fordi jeg er syk så skal jeg ikke få lov til å gå turer i skogen, være med venner eller pynte meg? 

Det har blitt mye mere åpenhet om forskjellige sykdommer og psykiske lidelser. Folk tør å dele og være mere åpen om det. Noe som egentlig er ganske bra spør du meg. 
Men jeg kan skjønne at for noen som ikke er i en slik situasjon selv så virker det uforståelig og det blir mangel på forståelse. 

Jeg har selv følt på det å ikke bli forstått og trodd på fordi min sykdom er såpass usynlig som den er. Men nå har jeg kommet dit at jeg ikke bryr meg like mye om hva folk tror og ikke.

Det har blitt en greie det at er du syk så skal du vel egentlig ikke gå ut døra og du skal ihvertfall ikke dele et bilde på facebooken din der du er ute å går tur i skogen. 

Spesielt hvis du har en diagnose ME/CFS Da skal du helst bare ligge inne i et mørkt rom. 


Jeg selv elsker å fotogradere og dele bildene jeg tar. Det har vært og er hobbyen min. Å er det noe jeg vil få lov til å beholde så er det hobbyen min. Den gjør meg glad og er med å gjør hverdagen mye bedre på de tunge dagene. 
Så hvorfor kan ikke vi som er syke og ikke er i jobb få lov å dele et bilde uten at det skal bli snakk om det? 

Men om jeg klarer å gå turer i skogen med hundene mine så skulle jeg vel klart å være på jobb også?

Nei, det er ikke så enkelt som det. Vet du hvorfor? 

Jeg prøvde meg i jobb 2 timer to ganger i uken i rundt 2 måneder men for meg forverret det bare sykdommen min og hele helsa mi... Jeg ble rett og slett dårligere! 
For når jeg var på jobb så måtte jeg være 100% til stede. Før jeg skulle på jobb måtte jeg planlegge og tenke på hva jeg gjorde og skulle gjøre fordi jeg måtte klare å komme meg på jobb. Den lille energien jeg har/hadde brukte jeg opp før jeg rakk å komme meg på jobb noen ganger. 
Forskjellen på å måtte være 100% til stede på en arbeidsplass og gå tur i skogen er at den lille turen i skogen så er det ingen forventninger eller noen som bestemmer hva jeg skal gjøre. Jeg kan legge meg ned eller snu og dra hjem igjen. i en jobb kan man ikke gjøre som man selv føler og vil. Det forventes noe av deg når du er på jobb. Er det noe jeg ikke klarer så er det akkurat det. Sykdommen min er sånn at jeg bestemmer dessverre ikke selv lenger over kroppen min. 
Nå er jeg 100% borte fra jobb igjen og har valgt å fokusere på meg selv og min helse. Det var et tøft valg og ta men det måtte taes. 

Vi er mange som sliter med forskjellige problemer. Vi alle har vår grunn til at vi ikke klarer det samme som DEG. 
Slutt å døm og prøv heller og forstå. 


 





 

Linn Therese
 

Én kommentar

HeleneMarie

07.06.2017 kl.00:33

Det er desverre slik at man blir uglesett av andre når man har usynlige sykdommer. Folk er flinke til å dømme. Men jeg tror at åpenhet er alfa og omega da. Forteller man åpent om sykdommen, kan det hjelpe utenforstående å forstå bedre. Jeg var alltid redd for hva folk tenkte om meg før, men har blitt flinkere å gi blanke i andres meninger. Jeg gjør det beste utav det livet jeg har fått servert, og betaler hardt i ettertid for de fine stundene ute blant folk. Da skal ikke de stundene gå med til å være redd for å bli dømt.

Skriv en ny kommentar

sykdommenME

sykdommenME

28, Trondheim

Linnnordskag@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits